Henrik Wergeland
og
Johan Sebastian Welhaven
Henrik Wergeland var en av de to store navnene i norsk litteratur i perioden 1830 til 1850, den andre parten var Johan Sebastian Welhaven, de to var to forskjellige diktere. Wergeland var « venstreromantikeren» mens Welhaven var høyreromantikeren og de hadde et helt forskjellig syn på politikk, diktning, og Norges framtid. Som personlig legning var de to helt forskjellig, Wergeland var utadvent og voldsom og Welhaven var innadvent og sårbar, men de hadde likevel noe til felles:
Begge kom fra en embetsmannfamilier.
En far som prest.
De studerte begge teologi på skolen og de hadde samme omgangskrets som besto av en liten gruppe med kulturinteresserte i Kristiania.
Begge var romantikere og de mente begge at det var et spesielt slektskaps forhold mellom et menneskene og den guddommelige naturen.
De hadde begge meninger og tanker om Norges storhetstid og de vill begge arbeide for å fremme den.
De elsket sagatiden og sagalitteraturen og de forstå sammenhengen mellom den og bondekulturen på 1800 tallet.
Henrik Wergeland 1808-1845
Wergeland var en prestesønn og han studerte teologi, men fikk aldri noe embete. I livet hans var kjærlighet noe stort, han var alltid lidenskapelig forelsket og han levde sterkt og intenst. Kjærligheten var en sterk kraft og det tok nesten livet av Wergeland, han brukte å dyrke drømmekvinnen, men dyrket etter hver kvinner av kjøtt og blod som var rene og uskyldige kvinner som sto nærmere det guddommelige, og var en god inspirasjonskilde. Henrik Wergeland var en folkeopplyser som var viktig for demokratiet. Hvis ingen viste om hva som skjedde i verden hadde det ingen hensikt med å stemme på de riktige sakene. Han likte naturen godt, han brukte mye besjeling, der han fikk gjenstander i naturen til å få menneskelignende egenskaper. Han ledet en gruppe studenter som ble kalt «Patriotene», de kjempet for et selvstendig Norge, ønsket selvråderett, de vill fri seg fra den dominerende danske innflytelsen, støtte bøndene og de ville dyrke fram vår egen kultur, språk og litteratur. Som sagt drev Wergeland med venstreromantikk der han trodde på framskrittet og han var sterkt engasjert i jødesaken. Han mente at diktningen skulle stå i politikkens og framskrittets tjeneste og de skulle se tilbake på den nasjonal gullalderen for p finne inspirasjon.Første diktsamling :
-Digte. Første Ring 1829.
-Stella- drømmekvinnen og Wergelands stor lidenskap.
-Madonnaskikkelsen.
-Hans muse.
Johan Sebastian Welhaven 1807-1873
Welhaven var også sønn av en prest, han studerte teologi og ble senere professor i filosofi. I forhold til Wergeland var Welhaven bakovervent i sin tankegang, hans tankegang gikk tilbake til oldtiden eller middelalderen der han fant sin inspirasjonskilde. Welhaven en høyreromantiker som var inspirert av Tyskland, han trodde på den indre frihet og hadde deretter ingen tro på revolusjon og politisk frigjøring. Harmoni og klarhet var noen Welhaven stilt strenge krav til, det måtte være en enhet mellom form og innhold. I likhet med Wergeland så som hadde sin flokk « patriotene» så hadde Welhaven sin flokk « Intelligenspartiet». De vill beholde kontakten med Danmark, de støttet embetsmennene, ville beholde det danske skriftspråket og mente poesi krevde visse regler.Hans kjente dikt : «Digters Aand»
