Litterær vårrengjøring.

Analyse av «Litterær vårrengjøring må til»


Teksten «Litterær vårrengjøring må til» er skrevet av Frode Korslund, den kom ut i Aftenposten den 18. mars i 2006 som et svar på Helene Uris innlegg som hadde samme tema om å modernisere den norske litteraturen. Helene Uris tekst kom ut i Aftenposten den 8. mars. Ettersom teksten er gitt ut i Aftenposten er den ment for personer som er litteratur og språkelskere, og de som liker å lese lange tekster. Teksten er et debattinnlegget og Frode Korslund har et sentralt emne i teksten der han formidler sitt synspunkt på at den norske litteratur i skolen burde skiftes ut. Han kaller emne «vårrengjøring». Korslund kommer med sterke meninger om at det har ingen verdi å lese gammel litteratur i skolen, og for å få ungdommer i dag til å lese litteratur, må vi fjerne den gamle litteratur fra pensumet. Han prøver med dette debattinnlegg å påvirke leserne til å mene det han kommer fram til, å kutte ut den gamle litteraturen i pensumet på skolen.


Debattinnlegg begynner med en innlending der han trekker fram en sketsj av Erik Bye, han spiller en gammel bonde fra Gudbrandsdalen som skal være budskapet om at samfunnet i dag ikke er villig, eller at vi er redd for å endre det bestående. Det gjenspeiler han med kongehuset som det har være en diskusjon om i lengre tid, trenger vi et kongehus?. Når han kommer til hoveddelen kommer det mer fram hvordan hans syn er på saken, han sier at litteraturen er gått ut på dato, den er kjedelig og dårlig. I argumentasjonen bruker han seg selv som en elev på 1980 tallet der han måtte lese Alexander Kiellands «Gift». Korslund mener at teksten gav han lite og derfor mener han at ungdommer i dag ikke har noe utbytte av å lese gamle litteraturen. Avslutningen konkludere han med at vi burde gjøre som Danmark , som hadde en kanondebatt der de prøvde å komme fram til hvile verker som alle dansker bør ha kjennskap til. I Norge mener han at vi burde ha det motsatte, en «Anti kanondebatt» der vi rydder bor verker fra skolens bibliotek og pensumlister.
Hovedsynspunktet er at det ikke holder å modernisere språket, vi må skifte ut hele litteraturpensumet, han kommer med meninger som om at det er ingen verdi å lese den gamle litteraturen og får å få ungdommer til å lese norsk litteratur, må vi fjerne den eldre litteraturen fra pensumet i skolen.
I teksten bruker han både åpen og skult argumentasjon. Når han bruker den åpne argumentasjonen bruker han seg selv, og sier sine egne meninger. På den skulte argumentasjonen bruker han virkemidler for å påvirke oss til å mene det samme som han. Ettersom han brukere skult argumentasjon får han ungdommene til å mene det samme som han, han påvirker dem uten at de er helt klar over det selv. Men argumentene han bruker får å bevise dette er ikke holdbare. Korslund har ingen fakta utenfra som han bruker til å argumenterer disse synspunktene, han bruker kun sine egen meninger og de er ikke holdbare for å være en god argumentasjon. Korslund bruker for eksempel kjøttdeig som bilde på en argumentasjon. Kjøttdeig er et bilde på den episoden da Gilde hadde e-kolie bakterien i sine produkter og det var mange som ble syke av den og noen død også. Det gjenspeiler han med at vi kan bli syk og dø av den eldre litteraturen i skolepensumet som den hendelsen i Gilde. Han bruker også negativt ladde ord som, «kjedelig», «støvete», «muggen», «gått ut på dato» og «tvunget til å lese», da får det en negativ virkning på oss som leser og kanskje mest ungdommer. Negative ladde ord får folk til å få et dårlig syn og negativ holdning til budskapet han skal fra med, han påvirker leserne med sterke ord som vi igjen assosierer oss med hva de negative ordene betyr i en dagligdags situasjon. Med å bruke denne argumentasjonen spiller han på følelsene våre og vi får automatisk den samme holdningen til eldre litteratur som han. I teksten finner vi at han generaliserer, der han tar all litteratur under « samme kam», han sier at litteraturen i skolepensumet er dårlig og kjedelig. Korslund tar ikke opp at det kan være andre ungdommer og folk i dag som liker å lese den gamle litteraturen, men han trekker heller sin egen konklusjon der at sier at ingen liker denne litteraturen.

Dette er en innlegg som skal fremme synspunktet hans om at den eldre litteraturen i skolens pensum er for gammel og uinteressant for ungdommer i dag. Med dette vil Korslund ha en forandring i skolens pensum med å fjerne den eldre litteratur, så ungdommer blir interessert i litteratur igjen. Han kaller dette en «antidebatt» i likheten til i Danmark der de hadde en «kanon debatt». Det Korslund tar opp er veldig relevant i dag, men jeg synes hans synspunkt på saken er for lite gjennom tenkt. Noen gammel litteratur i skolepensumet er faktisk veldig bra, men det finnes mange tekste som er tunger og mer uinteressant enn andre. Korslund har mye rett i det han skriver, men jeg synes han har et for lite allsidig syn på litteraturen, det finnes mennesker som liker den litteraturen de har i pensumet og det er ungdommer som også mener den er god. Skolepensumet i dag har mye konkurranse både bra TV, film og internnett som ungdommer har stor interessen for, så en liten vårrengjøring i skolen pensum tror jeg ikke har skadet. Ungdommene trenger litt mer morderne litteratur som er mer tilpasset den tiden vi lever i idag, jeg tror de trenger tekster som de kan kjenne seg igjen i og dermed bli mer interessert i norsk litteratur. Eller var denne tekste bra, Korslund får fram budskapet godt og han klarer å påvirke leserne.


Bente